Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som rammer sentralnervesystemet - hjerne og ryggmarg

Sykdommen debuterer oftest mellom 20 og 40 år og forekommer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. Årsaken til MS er ikke kjent, men man tror at en kombinasjon av arvelige og ytre miljømessige faktorer kan bidra til at sykdommen opptrer.

MS har ulike forløpsformer. I starten er symptomene ofte svingende og kan i perioder være fraværende. Vanlige symptomer er synssvekkelse, dobbeltsyn, lammelser, nummenhet, balanseproblemer, svimmelhet, vannlatingsproblemer og smerter. Symptomene vil variere alt etter hvilke deler av sentralnervesystemet som er affisert. Noen vil ha en svingende forløpsform livet ut, mens andre etter hvert får en gradvis progresjon av symptomene.

Om Multippel Sklerose

Omlag 10000 personer i Norge har MS og det anslåes at ca. 300 personer får denne sykdommen diagnostisert hvert år. Over 80% av pmMS lever mer enn 35 år med sykdommen.

Årsaken er ukjent, men en arvelig disposisjon kombinert med forskjellige utløsende faktorer regnes som sannsynlig. Ca 20 % av personer med MS (pmMS) har noen i nær familie med MS, men dermed er det 80% som ikke har det. Faktorer som kan påvirke MS forekomsten er lavt Vitamin D, røyking og gjennomgått kyssesyke.

Sykdomsforløp

Det vanligste er å gruppere sykdommen i tre forløp.

Relapsing-remitting MS (RRMS)

Forløpet er karakterisert av akutte symptomer som følges av komplett eller delvis tilbakegang. Relaps, Schub, attakk, eller exacerbasjoner er alle navn på en slik episode med symptomer som stort sett varer inntil to måneder, men ofte er langt kortere. Ved RRMS er det ingen forverring av sykdommen mellom attakkene. Denne formen har ca. 85% ved debut av sykdommen.

Sekundær progressiv MS (SPMS)

Etter 15-20 år har om lag 50% av personer med RRMS utviklet SPMS. Alt i alt slår ca. 80% av RRMS over til SPMS som kjennetegnes av forverring av symptomene uten  bedring av betydning, som ved RRMS. RRMS som ikke utvikler sekundær progresjon, kalles gjerne for godartet MS (benign MS).

Primær progressiv MS (PPMS)  

Ved denne formen utvikler sykdommen seg med stadig forverring fra starten av. Det gjelder for ca. 15% av pmMS. Om lag en tredjedel av denne gruppen har i tillegg attakker. PPMS pasienten er gjennomsnittlig over 40 år ved debut, mens pmRRMS er 10 år yngre når sykdommen starter.

Symptomer

Debutsymptom hos yngre (under 20 år) er ofte synsnervebetennelse (retrobulbær nevritt), hos eldre (over 50 år) ofte stivhet i bena (pyramidebanesymptomer). Men variasjonen av symptomer både fra starten av og underveis i sykdomsforløpet er stor. I tillegg til de nevnte symptomer er forekomst av nummenhet, prikkinger, smerter, uforklarlig tretthet (fatigue), tarm og vannlatingsforstyrrelser, seksuelle problem, søvnforstyrrelser, ustøhet, svimmelhet, gangvansker, nedsatt hukommelse (kognitive vansker) samt depresjon og angst også hyppig forekommende.

Behandling

Bremsemedisiner

PmRRMS kan få «bremsemedisiner». Dette er medisiner som skal forbygge nye attakk.

PmPPMS eller pmSPMS har ingen nytte av bremsemedisiner.

Attakkbehandling

Ved attakker (Schub) som medfører funksjonsnedsettelse av betydning, anbefales methylprednisolon i høye doser, enten intravenøst eller i tablettform i 3-5 dager.

Symptomatisk behandling

I hele sykdomsforløpet tilbys pmMS behandling for sine plager (symptomer). Ofte er en tverrfaglig tilnærming å foretrekke, noen ganger er medisiner nok. Men før eller samtidig med at symptomatisk behandling iverksettes, må man forsikre seg om hva som er grunnen til denne plagen. Er det MS’en eller noe helt annet? MS beskytter ikke mot noe som helst!

Det finns medisiner som hjelper ved blant annet spastisitet, smerter, vannlatingsforstyrrelser, ereksjonsvansker, gangvansker, depresjon og angst. Det finns teknikker og mestringsstrategier for å takle fatigue og kognitiv svikt bedre.  Hjelpemidler omfatter alt fra kateter til elektriske stimulatorer og tilrettelagte biler!

Rehabilitering

Rehabilitering er fortsatt den eneste måte å bedre funksjonsnivået på hos pasienter med kroniske lidelser uten helbredende behandling.

Rehabilitering defineres som «tidsavgrensa, planlagde prossessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet (Stortingsmeding 21,  1998-99)». 

Rehabilitering er dermed mer enn fysioterapi.

Noen pmMS vil trenge høyspesialisert rehabilitering det ikke er mulig å tilføre pasienten lokalt og pasientnært. MS-Senteret Hakadal tilbyr årlig 5 % av alle pmMS i Norge høyspesialisert rehabilitering, enten som to ukers intensivopphold eller tre og fire ukers rehabiliteringsopphold.

Psykiske problemer ved MS

Det er ingen tvil om at psykiske problemer har betydelig innflytelse på helse og livskvalitet for personer med MS (pmMS). Men kunnskapen om behandling av disse symptomene ved MS bygger vesentlig på erfaring, det foreligger få studier. Andelen av pmMS med de aktuelle symptomer som får behandling, avslører også at svært få behandles, enten det gjelder bruk av psykofarmaka eller psykologisk tilnærming.

Psykiske problemer ved MS - les hele saken


For helsepersonell og pårørende

Kurskalender